Innovasjon gjennom 100 år.

Statistikk viser at 72% av selskaper som starter opp med en ny forretningside i Norge må må avvikle etter 5 år. På verdensbasis viser statistikken 89%.

Årsakene til dette er mange, men de tre største årsakene til disse tallene er først og fremst mangel på product/market fit.

34% av alle konkurser er grunnet at det er laget et produkt eller tjeneste som ingen vil ha. På andreplass i årsaker til konkurs innen 5 år er markedsføringsproblemer. (22%). På tredjeplass er problemer innad i team som en avgjørende årsak. (18%). Andre årsaker er finansiell art (16%), tekniske problemer (6%) og juridiske problemer med 2%.

Kan man gjøre noe for å endre dette?

I de siste 100 årene har vi gått gjennom flere forskjellige produktutviklingsmetoder. Det som har drevet denne utviklingen og endringen av metoder ikke er noe som har skjedd av seg selv, eller at noen har bestemt seg for at dette er en bedre måte å gjøre det på. Hovedårsaken til denne endringen er en respons til hvordan markedets forbruk og etterspørsel endret seg.

Teknologidrevet innovasjon I nærmest alle disse skiftene de siste 100 årene kan man ofte peke på en utløsende faktor som medførte til denne endringen. Den var den teknologi-drevet. Denne utløsende faktor var ofte en endring i hvordan markedet konsumerte produkter, som ofte medførte betydelig økning i etterspørselen. For å etterkomme denne etterspørselen måtte man fundamentalt endre hvordan vi bygget produkter.

Industrialiseringen For over 100 år siden gikk vi gjennom industrialiseringstidsalderen. Produktleverandører masseproduserte produkter for å imøtekomme markedets behov. Etter andre verdenskrig var ressursene på råmateriale lave, og fabrikkene måtte tenke ut nye måter og skiftet til “Just In Time” manufacturing.

Grunnlegger av Toyota Motor Co., Kiichiro Toyoda utviklet denne praksisen videre som senere utviklet seg til Toyota Production System og som senere ble til begrepet Lean Manufacturing. Målet var å produsere så mange enheter til lavest mulig kostnad. Høyere effektivitet og reduksjon av avfall.

Data Programvareindustrien på midten av 70-tallet benyttet de samme metoder som hadde blitt brukt gjennom 60- og 70-tallet som i hovedsak var utviklet for å bygge fysiske produkter. Man benyttet nå samme fossefall metodikk til digitale produkter som man tidligere hadde benyttet til fysiske produkter. Hovedfokus var å bygge produkter, for så å rulle dem ut i markedet og håpe produktet solgte. Det var først når produktet var ute i markedet at markeds-valideringen skjedde. Planlegging, gjennomføring innenfor fastsatt tidsramme og budsjett var det viktigste. Software Et behov for endring skjedde når vi gikk inn i PC æraen. Man begynte å bruke personlig datamaskiner til hverdags. Dette skiftet var en utløsende faktor som førte til en ny endring i kundebehov. I utvikling av software kunne den lange syklusen med Fossefall-metoden ikke holde følge. Nye kravene medførte ofte endring midt i produksjonssyklusen. Enklere prosesser var nødvendig, og metodikker som SCRUM og XP dukket opp. Disse metodene ble kategorisert under Agile paraplyen. Ideen var å bygge produktene trinnvis i stedet for innfelte stadier og inkorporere tilbakemeldinger fra kunder med periodiske intervaller gjennom hele produktutvikling-syklusen i stedet for på slutten. Iterasjon var viktig for å kunne håndtere risikoen for nye endrede krav. Fra eske til internett Markedet endret seg igjen når software produkter gikk fra å være fysiske, til bli digitale, levert gjennom internett. Samtidig hadde tidene endret seg. Det var ikke lenger nok å høre på hva kunder sa de ville ha, fordi ofte når man hadde bygget ferdig, ønsket markedet noe helt annet. Den eneste måten man kunne vite at man bygget det kundene ønsket, var å hele tiden engasjere dem. Man måtte ha kontinuerlig tilbakemelding fra kundene/markedet.

Lean Startup metodikken

I 2009/10 startet noen grundere å samles rundt nye måter å jobbe på. Dette førte til en global bevegelse og som igjen førte til Lean Startup metodikken.

Som andre metoder før, førte ikke Lean Startup til at vi gikk over til kontinuerlig innovasjon, men den bidro til å organisere og kodifisere noen av nøkkelprinsippene som en rekke vellykkede allerede selskaper allerede praktiserte.

Forskjellen mellom Agile metoden og Lean Startup metoden er hastighet. Ved bruk av Lean har man kortere sykluser mellom (Krav > Bygg > Lansere (kunde feedback) > Markeds Validering. Man har en kontinuerlig kontakt med markedet.

Årsaken til at vi kan gjøre dette, er at vi har har mye lettere tilgang til kundene enn vi noengang har hatt. Vi trenger ikke vente lenge for å svar fra markedet, vi kan engasjere kunder gjennom flere kanaler og teste og korrigere før det er for sent.

Den gamle måten å bygge produkter på fungerte godt i en tid da det var større inngangsbarrierer og få konkurrenter. Selv om produktet ikke passet markedet, hadde man god tid til å korrigere. Mange av de største selskapene har forsvunnet på grunn av at de ikke tilpasset seg godt nok behovet i markedet. som eks. Kodak, Nokia, Compaq, Blockbuster for å nevne noen få.

I dagens situasjon, med internett og cloud-computing, har det blitt billigere og raskere å introdusere nye produkter. Men det har også blitt tøffere. Man har økt konkurranse om de samme kundene, flere konkurrenter, både fra eksisterende selskap og startups over hele verden.

Samtidig har kunder i dag flere valg enn de hadde tidligere. Hvis de ikke får det de trenger fra ditt produkt eller tjeneste, finner de lett noen andre.

Kontinuerlig innovasjon Gode ideer er sjeldne og ofte vanskelig å finne. Den beste måten å finne den ene gode ideen er å ha mange ideer og teste dem. Man må kontinuerlig teste nye ideer med lavest mulig kostnad. Mens de tidlige brukerne for denne nye måten å jobbe på i stor grad var høyteknologiske startups som hovedsakelig utviklet digitale produkter, har man sett gjennom flere år at kontinuerlig innovasjon også stadig mer brukt på mange forskjellige områder, selv også i stor skala.

Et eksempel er hvordan Jeff Bezos tilskriver deres suksess til antall tester de gjør.

Suksessen vår i Amazon avhenger av hvor mange eksperimenter vi gjør hvert år, hver måned, hver uke, hver dag.

Jeff Bezos, Amazon

Amazon Web Services og Amazon Prime startet som eksperimenter, og hvor flere analytikere påpekte var feil retning å gå. Mark Zuckerberg, Facebook har uttalt at "på et gitt tidspunkt er det ikke bare én versjon av Facebook som kjører, det er sannsynligvis 10 000 forskjellige versjoner." Vi ser den samme metodikken bli brukt hos andre større selskaper, som Google, Netflix, P&G.

Konklusjon I en ny og endret verden er læringshastighet den store fordelen. Selskaper som lærer raskt vil tilpasse seg raskere og vil klare å bygge det kundene vil ha. Ved å gjøre dette kontinuerlig forblir de relevante for kundene sine og deres forretningsmodeller vil trives og vokse.